Andre invasive soppinfeksjoner

Det fins per i dag ca. 600 humanpatogene sopparter som kan gi sykdom hos mennesker. Alvorlige infeksjoner kan være relatert til penetrerende skader og inokulasjon av sopp til dypere vev, aspirasjon av sopp i forbindelse med nærdrukning eller forekomme som sjeldne infeksjoner i spesielle pasientgrupper.

Enkelte soppinfeksjoner forekommer endemisk i store deler av verden ofte med lokal utbredelse. Slike invasive endemiske soppinfeksjoner kan ramme immunfriske, men immunsvekkede er mest utsatt. Pasienten kan få en forbigående infeksjon etter smitte. Soppen kan så ligge latent uten å gi sykdom i mange år, før pasienten blir igjen blir syk. Lunger, hud og CNS er organer som hyppig rammes. Histoplasmose er den hyppigst importerte endemiske soppinfeksjon. Talaromyces marneffei (tidl. Penicillium marneffei) ses av og til som importinfeksjon hos pasienter med hiv-indusert immunsvikt.

Påvisning av antistoff i serum utføres ved Rikshospitalet (Blastocystis dermatitidis, Histoplasma capsulatum, Coccidioides immitis/posadasii). Endemisk sopp kan også påvises ved dyrkning, mikroskopi, gensekvensering på presumptivt sterilt materiale, og histologisk us. Reiseanamnese, immunstatus og mistanke om endemisk mykose må alltid angis under kliniske opplysninger da endemiske (dimorfe) sopparter krever forlenget inkubering og dessuten medfører smitterisiko for laboratorieansatte.

Pneumocystis-pneumoni - se Pneumocystis jirovecii pneumoni ved hiv-infeksjon.