En hjerneabsess er en avgrenset fokal eller multifokal infeksjon i hjerneparenchymet. Klassiske symptomer er hodepine, feber og nevrologiske utfall, men kan også være epileptiske anfall og bevissthetstap. Behandlingen består oftest av både kirurgisk drenasje og langvarig antimikrobiell behandling. Se også kapittelet Bakteriell hjerneabscess i Håndbok for infeksjonsmedisinsk avdeling, OUS.
Inngangsporten til hjerneparenchymet kan være spredning av infeksjon fra nærliggende fokus (bihuler, mastoider, mellomøret), hematogen spredning fra distalt fokus (endokarditt, alvorlig luftveisinfeksjon, tanninfeksjoner) eller barrierebrudd etter nylig gjennomgått nevrokirurgi eller hodetraume. Polymikrobiell flora er vanlig, inkludert anaerobe bakterier. Vanlige mikrobefunn ut fra inngangsport:
Hos immunsvekkede pasienter bør man også mistenke følgende mikrobiologiske agens:
Hos pasienter som har oppholdt seg i endemiske områder bør man tenke på:
Nevrokirurg vurderer og utfører stereotaktisk drenasje eller kirurgisk eksisjon. Korrekt prøvetaking og håndtering av prøvemateriale er essensielt, og mikrobiolog skal konsulteres før inngrepet. Spinalpunksjon er ofte dyrkningsnegativ og nytteverdi veies opp mot risiko for herniering. Det skal tas Blodkultur av alle pasienter med hjerneabscess.
Remisse skal følge prøven og skal inneholde opplysninger om immunsuppresjon, sykdomsvarighet og evt utenlandsanamnese.
Standardundersøkelser:
Hos immunsvekket pasient vurderes:
Ved opphold i endemisk område: