• Mistanke om komplisert og/eller residiverende cystitt
• Mistanke om pyelonefritt og/eller urosepsis
• Infeksjon uten fokus, sepsis av alle årsaker
• Dyrkning uten symptomer: kun hos spesielle grupper.
• Screening for asymptomatisk bakteriuri hos gravide med økt risiko, hos personer som skal til enkelte urologiske prosedyrer og første 2 måneder etter nyretransplantasjon. 

Spesielle forhold

• Hos pasienter med permanent kateter er det i utgangspunktet indikasjon for bakteriologisk urindyrkning kun dersom det er mistanke om pyelonefritt og/eller urosepsis. Permanente urinkateter blir alltid etterhvert kolonisert med bakterier. 
• Det er ikke indikasjon for anaerob dyrking fra annet enn urin fra blærepunksjon, cystoskopi, peroperativ ureterurin eventuelt engangskateter og/eller ved opplysninger om anomalier i urinveiene/nekrose/abscess/fislter, pyuri, emfysematøs cystitt, malignitet i urinveiene, etter transrektal prostatabiopsi/inngrep og tilsvarende.
• Ved tidligere negativ dyrkning og/eller residiverende UVI med lavvirulente/apatogene bakterier (f.eks. koagulase negative stafylokokker, viridans streptokokker), men fortsatt symptomer på UVI – og i tillegg predisponerende tilstander som større urologiske inngrep, urinveisanomalier og alvorlig immunsuppresjon – kan utvidet dyrkning (inkludert anaerob dyrkning) utføres hvis ønskelig, forutsatt det opplyses om på rekvisisjon eventuelt etter telefonisk avtale med mikrobiolog.

Viktig! Positiv urinstiks eller illeluktende urin alene er ikke tilstrekkelig indikasjon for dyknring av urin. 

Urin

Bakteriologisk dyrkning.

Avdeling for Medisinsk mikrobiologi, St. Olavs Hospital

Vekst av bakterier eller sopp angis med mengde og eventuelt resistensbestemmelse, samt kommentar fra laboratoriet. Den relateres til kliniske opplysninger som er angitt. Beslutningsgrenser for hva som anses som signifikante funn er forskjellig for asymptomatiske og symptomatiske urinveisinfeksjoner, prøvetakingsmetode, kjønn, alder, immunsupprimerte pasienter, og det er viktig med gode kliniske opplysninger ved rekvirering av undersøkelsen. 

• Negative prøver uten vekst: Vanligvis 1–2 døgn.
• Positive prøver med vekst: Vanligvis 1–3 døgn, kompliserte prøver kan ta lengre tid.

Ytre del av urethra og omliggende områder er kolonisert med normalflora, inklusive fekal flora. Mange av disse mikrobene er også i stand til å forårsake UVI.

Mengde bakterievekst:

• Midtstrømsprøve og kateterprøve: Signifikant mengde ≥ 10 000 cfu/mL (for inntil 2 mikrober)
• Blærepunksjon: All vekst, dvs ≥ 1000 cfu/mL oppfattes som signifikant (for inntil 3 mikrober)
• Asymptomatisk bakteriuri: funn av ≥ 100 000 cfu/mL av samme bakterieart i to påfølgende midtstrømsprøver hos kvinner innenfor to uker eller i én prøve hos menn, i fravær av urinveissymptomer.

Klinisk betydning avhenger ikke bare av mengde og antall bakterier som vokser, men også av det kliniske bildet, pasientens alder og risikofaktorer (som immunsvikt, urosepsis eller behov for intensivbehandling), hvordan prøven er tatt, og ikke minst om bakterien er kjent som uropatogen, tvilsom patogen eller apatogen. 

Akutt ukomplisert UVI: vanligste funn E. coli (70–80 %) og andre gram negative staver. Sjeldnere S. saprophticus og enterokokker.

Komplisert UVI: vanligst E. coli, men andre gram negative staver og enterokokker er også hyppige årsaker. Sjeldnere: Staphylococus aureus og Candida albicans.

Bakterier som er tvilsomt patogene, men som vokser som renkultur, kan likevel tillegges klinisk betydning – avhengig av det kliniske bildet og mengden bakterievekst.

Analysen er akkreditert etter ISO 15189.

Strategirapport Mikrobiologisk diagnostikk ved urinveisinfeksjoner