Ureaplasma spp. forekommer ofte som del av normal urogenitalflora hos friske bærere, men kan opptre som opportunistisk patogen og gi opphav til invasiv sykdom hos enkelte.  

Indikasjon for analyse er mistanke om alvorlig, invasiv infeksjon (f.eks. meningitt, septisk artritt, nyre-/bekkenabscess) forårsaket av U.urealyticum hos utsatte risikogrupper. Spesielt utsatt er eksempelvis immunsupprimerte (hypogammaglobulinemi), premature nyfødte, lungetransplanterte og pasienter som har gjennomgått urogenital instrumentering. 

Analysen kan være indisert ved enkelte tilfeller av persisterende uretritt hvor andre årsaker er utelukket, inkl. Chlamydia trachomatis, Neisseria gonorrhoeae, Mycoplasma genitalium og evt. Trichomonas vaginalis. Betydningen av et positivt resultat må dog tolkes med forsiktighet pga. høy grad av asymptomatisk kolonisering og usikker assosiasjon til sykdom. 

Screening av asymptomatiske individer, inkl. gravide, frarådes pga. risiko for overdiagnostikk og antibiotikaoverforbruk. 

Prøver fra normalt sterilt område (f.eks. Spinalvæske, Biopsier og vev, Sterile væsker, Abscess-/pussmateriale)

Penselprøve fra

• Urethrasekret (menn)

Urin uten tilsetning

15–20 ml førstestråleurin tatt > 1 time etter forrige vannlating.

Relevante kliniske opplysninger må oppgis, inkl. symptomer, tidligere mikrobiologisk utredning, immunstatus og evt. behandling. 

Bemerk at uretralsekret eller første-stråle urin som ønskes undersøkt mtp. uretritt forutsetter tidligere analyse for Chlamydia trachomatis PCR, Neisseria gonorrhoeae PCR og Mycoplasma genitalium PCR. Dersom dette ikke fremgår av rekvisisjonen, vil disse analysene bli lagt til. 

Bemerk at at rekvisisjoner uten relevante kliniske opplysninger og/eller relevant prøvemateriale vil kunne bli avvist. 

Penselprøve fra vagina/cervix vil normalt bli avvist pga. høy grad av kolonisering i dette området. 

Molekylærdiagnostikk (PCR)

Avdeling for Medisinsk mikrobiologi, St. Olavs Hospital

Positiv/negativ

1–3 virkedager.

Ureaplasma spp. forekommer hyppig som kolonisator i nedre urogenitaltrakt hos friske personer, og assosiasjon til sykdom i urogenitalkanalen er usikker. Det finnes per i dag ikke kunnskapsgrunnlag for rutinemessig test for U.urealyticum hos menn eller kvinner med symptomer på seksuell overførbar infeksjon.

Analysen påviser arvemateriale fra U. urealyticum og skiller ikke mellom kolonisering og sykdom.

Eradikasjon av bakterien fra urogenitalkanalen etter behandling er vanskelig å oppnå, og analysen kan ikke skille mellom levende og døde bakterier. Kontrollprøve etter endt behandling anbefales ikke. 

Betydningen av påvist U. urealyticum DNA må vurderes i lys av andre mikrobiologiske funn og klinisk kontekst.

Analysen er ikke akkreditert.

• Should we be testing for urogenital Mycoplasma hominis,Ureaplasma parvum and Ureaplasma urealyticum in men and women? – a position statement from the European STIGuidelines Editorial Board