Mycoplasma hominis forekommer som del av normal urogenitalflora hos friske bærere, men kan opptre som opportunistisk patogen og gi opphav til invasiv sykdom hos enkelte. 

Indikasjon for analyse er mistanke om alvorlig, invasiv infeksjon (f.eks. meningitt, septisk artritt, nyre-/bekkenabscess) forårsaket av M.hominis hos utsatte risikogrupper. Spesielt utsatt er eksempelvis immunsupprimerte (hypogammaglobulinemi), premature nyfødte, lungetransplanterte og pasienter som har gjennomgått urogenital instrumentering. 

Screening av asymptomatiske individer, inkl. gravide, frarådes pga. risiko for overdiagnostikk og antibiotikaoverforbruk. 

Prøver fra normalt sterilt område (f.eks. Spinalvæske, Biopsier og vev, Sterile væsker, Abscess-/pussmateriale). 

Relevante kliniske opplysninger må oppgis, inkl. symptomer, tidligere mikrobiologisk utredning, immunstatus og evt. behandling. 

Bemerk at at rekvisisjoner uten relevante kliniske opplysninger og/eller relevant prøvemateriale vil kunne bli avvist. 

Penselprøve fra vagina/cervix vil normalt bli avvist pga. høy grad av kolonisering i dette området. 

Molekylærdiagnostikk (PCR)

Avdeling for Medisinsk mikrobiologi, St. Olavs Hospital

Positiv/negativ

1-3 virkedager.

M.hominis forekommer som kolonisator i nedre urogenitaltrakt hos friske personer, og assosiasjon til sykdom i urogenitalkanalen er usikker. Det finnes per i dag ikke kunnskapsgrunnlag for rutinemessig test for M.hominis hos menn eller kvinner med symptomer på seksuell overførbar infeksjon.

Analysen påviser arvemateriale fra M.hominis og skiller ikke mellom kolonisering og sykdom.

Betydningen av påvist M.hominis DNA må vurderes i lys av andre mikrobiologiske funn og klinisk kontekst.

Analysen er ikke akkreditert.

Should we be testing for urogenital Mycoplasma hominis,Ureaplasma parvum and Ureaplasma urealyticum in men and women? – a position statement from the European STIGuidelines Editorial Board