• Mistanke om komplisert og/eller residiverende cystitt
• Mistanke om pyelonefritt og/eller urosepsis
• Infeksjon uten fokus, sepsis av alle årsaker
• Dyrkning uten symptomer: kun hos spesielle grupper.
• Screening for asymptomatisk bakteriuri hos gravide med økt risiko, hos personer som skal til enkelte urologiske prosedyrer og første 2 måneder etter nyretransplantasjon. 

Spesielle forhold

• Hos pasienter med permanent kateter er det i utgangspunktet indikasjon for bakteriologisk urindyrkning kun dersom det er mistanke om pyelonefritt og/eller urosepsis. Permanente urinkateter blir alltid etterhvert kolonisert med bakterier. 
  
  
• Indikasjon for utvidet dyrkning (inkludert anaerob dyrking):
  Urin fra blærepunksjon, cystoskopi, peroperativ ureterurin, ved anomalier i urinveiene/nekrose/abscess/fislter, emfysematøs cystitt/pyelonefritt, interstitiell cystitt, etter transrektal prostatainngrep.
  
  
• Ved tidligere negativ dyrkning og/eller residiverende UVI med lavvirulente/apatogene bakterier (f.eks. koagulase negative stafylokokker, viridans streptokokker), men fortsatt symptomer på UVI – og i tillegg predisponerende tilstander som andre transuretrale inngrep, alvorlig immunsuppresjon, malignitet i urinveiene – kan utvidet dyrkning (inkludert anaerob dyrkning) utføres hvis ønskelig, forutsatt det opplyses om på rekvisisjon eventuelt etter telefonisk avtale med mikrobiolog.
  
  
• Indikasjon for soppdyrkning:
  • På immunsupprimerte, alle intensivpasienter (også barn), pasienter med brannskader, kreftpasienter og pasienter fra avdeling for blodsykdommer (også polikliniske).
  • Inneliggende/intern poliklinikk sås ut når rekvirert.
  • Polikliniske pasienter såes ut når rekvirent ber om det og det samtidig er opplysning om immunsupresjon, kreft, transplantasjon, permanent kateter eller residiverende UVI med oppvekst av gjærsopp.

Viktig! Positiv urinstiks eller illeluktende urin alene er ikke tilstrekkelig indikasjon for dyknring av urin. 

Urin

Bakteriologisk dyrkning.

Avdeling for Medisinsk mikrobiologi, St. Olavs Hospital

Vekst av bakterier angis med mengde, eventuelle resistensbestemmelser, samt kommentarer fra laboratoriet. Vekst av gjærsopp rapporteres uten mengdeangivelse, da det mangler klinisk evidens for sammenheng mellom soppmengde og klinisk relevans. Funnet vurderes i sammenheng med de kliniske opplysningene som er oppgitt. Beslutningsgrenser for hva som anses som signifikante funn varierer avhengig av symptomstatus, prøvetakingsmetode, kjønn, alder og immunsuppressiv tilstand, og det er derfor viktig med fullstendige kliniske opplysninger ved rekvirering av undersøkelsen.

• Negative prøver uten vekst: Vanligvis 1–2 døgn.
• Positive prøver med vekst: Vanligvis 1–3 døgn, kompliserte prøver kan ta lengre tid.

Ytre del av urethra og omliggende områder er kolonisert med normalflora, inklusive fekal flora. Mange av disse mikrobene er også i stand til å forårsake UVI.

Mengde bakterievekst i ulike typer urinprøver hos pasienter med indikasjon for urindyrkning:

• Midtstråleurin/urinprøver tatt med engangskateter og UVI:
  ≥ 1000 cfu/mL ved renkultur og ≥ 10 000 cfu/mL ved blandingsflora med to uropatogene bakterier, anses som signifikant.
• Urinpørver fra pasienter med permanent kateter (inkl. suprapubiskateter, nefrostomikateter og urostomi/brickerblære) og pyelonefritt/urosepsis:
   ≥ 100 000 cfu/mL ev. ≥ 1000 ved renkultur og ≥ 10 000 cfu/mL ved blandingsflora med to uropatogene bakterier, kan være signifikant. Imidlertid vil permanent kateter alltid bli kolonisert med mikrober, og urinprøve anbefales tatt umiddelbart etter kateterskifte for å unngå mikrober som finnes i biofilm.
• Blærepunksjon: ≥ 100 cfu/mL ved renkultur, ≥ 1000 cfu/mL ved blandingsflora med to bakterier, eller dominans av én bakterie ved blandingsflora med ≥3 mikrober, anses som signifikant. 
• Asymptomatisk bakteriuri: funn av ≥ 100 000 cfu/mL av samme bakterieart i to påfølgende midtstrømsprøver hos kvinner innenfor to uker eller i én prøve hos menn, i fravær av urinveissymptomer.

Klinisk betydning avhenger ikke bare av mengde og antall bakterier som vokser, men også av det kliniske bildet, pasientens alder og risikofaktorer (som immunsvikt, urosepsis eller behov for intensivbehandling), hvordan prøven er tatt, og ikke minst om bakterien er kjent som uropatogen, tvilsom patogen eller apatogen. 

Akutt ukomplisert UVI: vanligste funn E. coli (70–80 %) og andre gram negative staver. Sjeldnere S. saprophticus og enterokokker.

Komplisert UVI: vanligst E. coli, men andre gram negative staver og enterokokker er også hyppige årsaker. Sjeldnere: Staphylococus aureus og Candida albicans.

Bakterier som er tvilsomt patogene, men som vokser som renkultur, kan likevel tillegges klinisk betydning – avhengig av det kliniske bildet og mengden bakterievekst.

Analysen er akkreditert etter ISO 15189.

Strategirapport Mikrobiologisk diagnostikk ved urinveisinfeksjoner