Mistanke om infeksjon med muggsopp eller gjærsopp.

• Ekspektorat
• Indusert sputum
• Trakealsekret
• Bronkialskyllevæske
• Sinussekret
• Biopsier og vev
• Spinalvæske
• Andre Sterile væsker mm avhengig av problemstilling.
• Blodkultur bør tas i tillegg ved mistanke om invasiv gjærsoppinfeksjon eller ved mistanke om endemisk mykose/dimorf sopp
• Penselprøver fra slimhinner i munnhule og genitalia til dyrkning av gjærsopp
• Avskrap fra hornhinner (se øyeprøver)
• Avskrap fra hud og negler samt hår  (Se Dermatofytt typing) 

Prøver tas så sterilt som mulig, som for prøver tatt til bakteriologisk dyrkning.

Rask transport til laboratoriet er viktig for best mulig resultat av soppdyrkning, ideellt bør prøvene sås ut < 30 minutter etter at de er tatt.

Egen prøve til histopatologi der det bes om spesifikk soppfarging bør vurderes tatt samtidig ut fra klinikk og prøvemateriale.

Prøvene bør oppbevares i romtemperatur frem til utsæd dersom rask utsæd er mulig. 

Ved oppbevaring i kjøleskap vil mulighet til å påvise særlig  muggsopp begrenses. 

• Dyrkning på selektive soppmedier.
• Mikroskopi med Calcofluor White

Avdeling for Medisinsk mikrobiologi, St. Olavs Hospital

Prøver besvares med vekst, mengdeangivelse og navn etter at  gjærsopptyping eller muggsopptyping er utført.

Soppmikroskopi vil utføres der det er tilstrekkelig prøvemateriale og relevante kliniske opplysninger. 

Gode kliniske opplysninger kan hjelpe laboratoriet til å tolke funn ved både dyrkning og mikroskopi ved besvaring. 

Funn i sterile prøver og funn av muggsopp hos immunsupprimerte pasienter vil som regel ringes til rekvirent. 

Dyrkningstid tilpasses etter prøvemateriale og klinisk problemstilling.

Sterile prøver dyrkes i 14 dager. Positive prøver besvares fortløpende (men dyrkes videre i tillegg).

Dersom mistanke om endemisk mykose vil dyrkningstid forlenges til 4 uker.

Usterile prøver fra luftveier, hud og slimhinner dyrkes i 7 dager.

Forlenget dyrkning vurderes av og til også på andre prøver ut fra prøvemateriale, klinisk problemstilling eller resultat av direkte mikroskopi/histopatologi.

Sopp kan kontaminere prøvematerialet, være uttrykk for kolonisering av pasienten (eks luftveier) eller forårsake alvorlig sykdom. Funn av sopp må alltid relateres til type prøvemateriale,  pasientens risikofaktorer og samholdes med klinikk, radiologi og annen utredning.

Ved mistanke om kryptokokkose bør samtidig kryptokokk antigen bestilles.

Ved klinisk mistanke om endemisk mykose må laboratoriet varsles på forhånd for å ivareta rett smittevern med tanke på at vekst av disse soppartene kan medføre stor smittefare for laboratoriepersonell.

Analysen er akkreditert etter ISO 15189.

Akkrediteringen gjelder abscess, ascites, biopsi, vev, brystmelk, dialysat, drensvæske, nedre luftveier, øvre luftveier, pleuravæske, spinalvæske, sår, puss, urin, urogenitale prøver, øre, øye, leddvæske, hud, hår og negel.

Microsoft Word - Strategirapport nr 27 (2013) Soppinfeksjoner.docx