Analyser medisinsk biokjemi og blodbank

Osmolalitet (Urin)

Sist oppdatert: 19.11.2025
Utgiver: Helse Møre og Romsdal
Versjon: 1.0
Foreslå endringer/gi kommentarer

Bakgrunn 

Osmolalitet er uttrykk for antall oppløste partikler/kg løsningsmiddel. Antidiuretisk hormon (ADH) sekreres hovedsakelig fra hypofysens baklapp og spiller en svært viktig rolle i reguleringen av vanninnholdet i urin. ADH medfører økt permeabilitet for vann i samlerørene ved å stimulere spesifikke proteiner i cytoplasma til å smelte sammen med den luminale cellemembranen hvor de så fungerer som vannkanaler (akvaporiner). Resultatet blir økt opptak av vann fra ultrafiltratet i nyrene, og dermed blir urinen mer konsentrert og u-osmolaliteten høyere.

Indikasjoner 

  • Utredning ved polyuri
  • Vurdering av nyrenes konsentreringskapasitet

Prøvetakingsrutiner 

Pasientforberedelse
Ved vurdering av nyrenes evne til konsentrering taes prøve om morgenen, uten væskeinntak de siste 8-10 timer. 

 

Prøvetaking
Urin uten tilsetning, 5 mL.

 

Se her for generell informasjon urinprøvetaking og pasientveiledninger.

Referanseområde 

Avhengig av væskeinntak

  • ≥ 750 mosmol/kg etter væskerestriksjon over natt
  • 50-1200 mosmol/kg ved tilfeldig latt urin

Tolkning 

Ved diabetes insipidus er U-Osmolalitet som regel lavere enn S-Osmolalitet. Andre årsaker til redusert konsentreringsevne er kronisk pyelonefritt og andre tilstander med ADH-resistens som hyperkalsemi, hypokalemi og litiumbehandling.

 

Utredning av akutt nyresvikt

Ved prerenal svikt er som regel U-Osmolalitet over 500 mosmol/kg (men ikke alltid). Ved akutt tubulær nekrose er som regel U-Osmolalitet under 400 mosmol/kg. 

Analytisk og biologisk variasjon 

Ikke tilgjengelig. 

Akkreditering 

Analysen er ikke akkreditert. 

Analysemetode og utførende laboratorium 

Frysepunktsdeteksjon. 

Fiske Osmometer 

Analyseres i Volda, Ålesund og på SNR Hjelset.