Analyser medisinsk biokjemi og blodbank

Immuntyping / Immunfiksering

Sist oppdatert: 14.10.2025
Utgiver: Helse Møre og Romsdal
Versjon: 1.0
Foreslå endringer/gi kommentarer

Bakgrunn 

Immuntyping er en kvalitativ metode for å påvise og klassifisere monoklonale og oligoklonale immunglobuliner samt monoklonale frie lette kjeder. Immuntyping brukes sekundært ved mistenkelig topp ved kapillærelektroforese.
 
Immuntyping/immunfiksering er gullstandard for klassifisering og type-identifisering av monoklonale og oligoklonale immunglobuliner og frie lette kjeder (Bence-Jones protein). Immuntyping brukes som standard metode i rutinediagnostikken. I enkelte tilfeller der det er vanskelig å tolke resultatet eller på forespørsel utføres immunfiksering i tillegg.

Indikasjoner 

Diagnose og kontroll av monoklonale/oligoklonale gammopatier

Prøvetakingsrutiner 

Kliniske opplysninger og indikasjon for analysen må fremgå av rekvisisjonen.

 

Prøvetaking/prøvemateriale

0,5 mL hemolysefritt serum.

Referanseområde 

Ingen monoklonal komponent

Tolkning 

Monoklonale gammopatier
Ved atypiske topper i elektroforese-mønsteret i serum eller urin er det alltid mistanke om monoklonale proteiner (paraproteiner, monoklonale immunglobuliner) som kan skyldes monoklonale gammopatier. Monoklonale gammopatier finnes hos ca. 3% hos eldre personer (>70 år) og 0,1-0,3 % hos yngre personer (fordelingen nedenfor). 

 

Fordeling 
IgG​46 % 
IgA9 % 
IgM  ​38 % 
​IgD/E ​0,1 % 
​biklonal 3 %  
​Lette kjeder   3 %* 

*produksjon 67% kappa og 33% lambda kjede

 

Monoklonal gammopati av ukjent signifikans (MGUS)
MGUS skilles fra maligne former av monoklonale gammopatier (25 %) utelukkende ved hjelp av diagnostikk. MGUS oppdages som regel kun ved påvisning av monoklonale immunglobuliner (<30 g/L), mens serumkonsentrasjonen ikke vil endre seg over tid. Symptomer som polynevropati eller kryoglobulinemi er sjeldne, terapi er som regel ikke indisert. Likevel kan MGUS ikke kalles benigne, fordi den kan når som helst gå over til en malign type (for eks. multippel myeloma). Risikoen for at MGUS går over til en multippel myeloma er ca. 1% per år.

 

Etter påvisning av monoklonale gammopatier bør derfor følgende analyser utføres for differensialdiagnosen:
 
Generell:

  • SR (Senkningsreaksjon), H-status, kreatinin, natrium, kalium, kalsium, albumin,
    urinsyre

 

Myelom-spesifikk:

  • Kvantitering av M-protein ved serum-elektroforese
  • Kvantitativ måling av immunglobuliner i serum (IgG, IgM, IgA)
  • Urin-elektroforese, evt. Urin-immunfiksering
  • Kvantitativ måling av utskillelse av frie lette kjeder
  • Benmark undersøkelse
  • Prognostiske parametre:  2-mikroglobulin, CRP, LDH
  • Andre undersøkelser, f.eks. røntgen

Smith A et al. Guideline: Diagnosis and management of multiple myeloma. Br J Haematol 2001;115:522-40.


Ved førstegangs positivt funn utfører laboratoriet myelom-spesifikke undersøkelser som refleks-testing. Disse inkluderer: Kvantitering av M-protein, kvantitativ måling av immunglobuliner i serum, urin-elektroforese (det bør sendes urin), frie lette kjeder i urin (Bence Jones protein).

Analytisk og biologisk variasjon 

Ikke relevant

Akkreditering 

Analysen er akkreditert etter ISO 15189:2022 (test 183). Gjelder medisinsk biokjemi og blodbank Ålesund.

 

For akkrediteringsområde, se oversikt over akkrediteringsomfang for medisinsk biokjemi og blodbank Ålesund på denne siden.

Analysemetode og utførende laboratorium 

Kapillærelektroforese

Capillarys 3

Analyseres i Ålesund og på SNR Hjelset.