Ceruloplasmin er et kobberbindende protein som i hovedsak syntetiseres i leveren.

Proteinets viktigste funksjon er relatert til redoksreaksjoner i plasma, særlig oksidering av Fe2+ til Fe3+ som er nødvendig for binding av jernet til transferrin. Ceruloplasmin måles først og fremst ved mistanke om Wilsons sykdom. Ved Wilsons sykdom foreligger en defekt i et kobbertransportprotein som affiserer den naturlige biliære ekskresjon av kobber samt inkorporering av kobber i ceruloplasmin i levercellene. Da ceruloplasmin uten kobber (apoceruloplasmin) har mye kortere halveringstid i plasma, ses vanligvis lav ceruloplasminkonsentrasjon ved Wilsons sykdom, oftest under 0,10 g/L, men høyere konsentrasjoner utelukker ikke diagnosen. 

Ceruloplasminkonsentrasjonen påvirkes av akuttfase/aktiv prosess og av østrogen, som begge gir høyere konsentrasjon av proteinet.

Betennelser og andre vevsskader. Penicillaminbehandling og Wilsons sykdom.

Pasientforberedelse
Ingen.

Prøvetaking
Serum. 

Prøvebehandling, oppbevaring og forsendelse

Serum holdbart opptil 7 dager i kjøleskap, 3 måneder ved -20^oC.

Lipemiske eller turbide prøver som ikke kan klares ved sentrifugering kan ikke benyttes. 

Kvinner: 0,16 – 0,42 g/L
Menn: 0,17 - 0,28 g/L

Ceruloplasmin kan betegnes som et subakuttfaseprotein. Det stiger langsommere enn CRP og orosomukoid.

Ceruloplasmin binder Cu-ioner.

Ved Wilsons sykdom kan ceruloplasmin være lav. 

Se informasjon om analytisk og biologisk variasjon for våre analyser her.

Analysen er akkreditert etter ISO 15189:2022 (test 183). Gjelder medisinsk biokjemi og blodbank Ålesund.

For akkrediteringsområde, se oversikt over akkrediteringsomfang for medisinsk biokjemi og blodbank Ålesund på denne siden.

Nefelometri.

Atellica NEPH 630 (Siemens Healthineers).

Analyseres i Ålesund.