Vitamin D er prohormoner som dannes av endogene prekursorer i huden ved hjelp av UV-lys. Bare en liten del tas opp med maten (10%). De to viktigste D-vitaminene er vitamin D₃ og vitamin D₂.

Mistanke om vitamin D-mangel, f.eks. ved

• Mangel på sollys.
• Redusert intestinal vitamin D-absorpsjon.
• Økt vitamin D-stoffskifte (antiepileptika).
• Økt tap av vitamin D (nefrotisk syndrom).
• Hypokalsemi, hypofosfatemi, økt alkalisk fosfatase.
• Redusert mineralerisering av ben.

Pasientforberedelse
Ingen.

Prøvetaking
0,5 mL serum eller Li-Heparin plasma.

Det finnes ingen internasjonal konsensus for å definere en mangel hhv. optimal 25-OH vitamin D konsentrasjon. HMR definerer Vitamin D-statusen slik:

Høye verdier

• Terapi med vitamin D
• Intoksikasjon med vitamin D

Lave verdier
Vitamin D mangel, f.eks. ved 

• Mangel av sollys
• Redusert intestinal vitamin D-absorpsjon pga. fettmalabsorpsjon, biliær cirrhose, kort tarm-syndrom
• Økt vitamin D-stoffskifte: barbiturater, antiepileptika, primær hyperparatyreoidisme
• Tap av vitamin D, for eksempel nefrotisk syndrom
• Ved hypokalsemi, hypofosfatemi, økt alkalisk fosfatase, økt intakt PTH (vitamin D-mangel må vare i minst 6 måneder før økt Ap og hypokalsemi bemerkes)

Opptatt vitamin D₂ og D₃ og endogent dannet vitamin D₃ transporteres i plasma bundet med vitamin D-bindende protein. Vitamin D hydroxyleres i leveren til 25-OH vitamin D og omdannes etterpå i nyrene til 1,25-(OH)2-vitamin D. Over 95% av 25-OH vitamin D i plasma er 25-OH vitamin D₃ (25-Hydroxycholecalciferol). 25-OH vitamin D₂ (25-Hydroxyergocalciferol) når målbare verdier kun hos pasienter under terapi med vitamin D₂.

Vitamin D har stor betydning i calcium-homeostasen. Vitamin D-mangel kan være en av årsakene til sekundær hyperparatyreoidisme samt sykdommer som står i sammenheng med ben-metabolismen (f.eks. rakitt, osteoporose). Mange studier har vist at det også finnes en sammenheng mellom vitamin D-status og andre sykdommer som f.eks. tumorer, autoimmun- og infeksjonssykdommer samt kardiovaskulære sykdommer.

Epidemiologiske studier viser at deler av befolkningen har suboptimal vitamin D-status som først og fremst skyldes en livsstil med lav eksponering for sollys. Oralt opptak av vitamin D er ofte for lavt til å kunne opprettholde den anbefalte vitamin D-statusen.

Vurdering av vitamin D-statusen muliggjør en tidlig oppstart av preventive og terapeutiske tiltak. Konsentrasjonen av 25-OH vitamin D gjenspeiler vitamin D-statusen (både endogen syntese og opptak) de siste 1-2 måneder. Analysering av kun 1,25-(OH)₂ vitamin D som er den aktive formen av vitamin D, er ikke egnet for å vurdere vitamin D-statusen. Etter første kartlegging av vitamin D-statusen bør vitamin D kontrolleres tidligst etter 3 måneder. Etter at ønsket konsentrasjon er nådd bør statusen vurderes av spesialist og evt. kontrolleres kvartalsvis.

Se informasjon om analytisk og biologisk variasjon for våre analyser her.

Analysen er akkreditert etter ISO 15189:2022 (test 183). Gjelder medisinsk biokjemi og blodbank Ålesund.

For akkrediteringsområde, se oversikt over akkrediteringsomfang for medisinsk biokjemi og blodbank Ålesund på denne siden.

ECLIA

cobas e 801 og e 601 (Roche Diagnostics)

Utføres i Volda, Ålesund, SNR Hjelset