Digoksin er en glykosid til planten Digitalis lanata og har positive inotrope og negative kronotrope effekter på hjertemuskulaturen.

Vanlig handelsnavn: Lanoxin™ 

• Terapikontroll.
• Utredning ved intoksikasjon.

Pasientforberedelse

Blodprøvetaking minst 3-4 timer etter i.v. injeksjon og minst 6-8 timer etter peroral dosering. 

Prøvetaking
0,5 mL serum. 

0,6 – 1,3 nmol/L.
Toksisk konsentrasjon: > 2,6 nmol/L.

Digoksin utskilles stort sett uforandret gjennom nyrene. Pga. et veldig smalt terapeutisk vindu finnes det toksiske reaksjoner ved 5-15% av pasientene som får terapi. Først og fremst er det hjerterytme-forstyrrelser, kvalme, oppkast, diarè og tretthet som ses som tidlige symptomer ved overdosering. Hypokaliemi, hyperkalsemi, hypomagnesiemi, myokard-hypoxi og nyresvikt forsterker virkningen til digoksin. Digoksin avviker fra digitoksin i farmakokinetikken. Digoksin utskilles raskere enn digitoksin. Fordelen er en raskere bedring av de toksiske virkningene etter avsettelsen av medikamentet sammenlignet med digitoksin. Ulempen er at det er vanskeligere å få en konstant plasma-konsentrasjon.

Den terapeutiske serumkonsentrasjonen på 0,6-1,3 nmol/L er anbefalt fra statens legemiddelverket. Europeisk selskap for kardiologi (ESC) anbefaler i sine retningslinjer for diagnostikk og behandling av akutt og kronisk hjertesvikt i 2008 et terapeutisk nivå på 0,8-1,5 nmol/L.

Testens kryssreaksjon mot digitoksin er <1%.

Se informasjon om analytisk og biologisk variasjon for våre analyser her.

Analysen er akkreditert etter ISO 15189:2022 (test 183). Gjelder medisinsk biokjemi og blodbank Ålesund.

For akkrediteringsområde, se oversikt over akkrediteringsomfang for medisinsk biokjemi og blodbank Ålesund på denne siden.