Analyser medisinsk biokjemi og blodbank

Immunglobulin IgG/IgA/IgM

Sist oppdatert: 20.10.2025
Utgiver: Helse Møre og Romsdal
Versjon: 3.1
Foreslå endringer/gi kommentarer

Bakgrunn 

Indikasjoner 

  • Utredning ved mistanke om immunsvikt som årsak til residiverende infeksjoner.
  • Kontroll av pasienter med myelomatose. 
  • Differensialdiagnostikk av levercirrhose.
  • Mistanke om intrauterin infeksjon (post partum). 

Prøvetakingsrutiner 

Pasientforberedelse
Ingen.

 

Prøvetaking/prøvemateriale
0,5 mL ikke-lipemisk serum. 

Referanseområder 

Immunglobulin G, IgG

Alder

MennKvinnerEnhet
1-6 mnd  2,3 - 9,5 2,3 - 9,5 g/L 
6-12 mnd  2,3 - 7,3 2,3 - 7,3 g/L 
12-18 mnd    4,1 - 12,1 4,1 - 12,1 g/L 
1,5-2 år 2,8 - 9,92,8 - 9,9g/L
2-3 år    3,7 - 11,7 3,7 - 11,7 g/L 
3-4 år 3,8 - 17,9 3,8 - 17,9 g/L 
4-6 år   5,6 - 15,4 5,6 - 15,4 g/L 
6-9 år  6,0 - 14,6  6,0 - 14,6  g/L 
9-12 år 5,5 - 15,25,5 - 15,2g/L
12-18 år  6,5 - 14,66,5 - 14,6g/L
18-50 år6,1 - 14,96,9 - 15,7g/L
≥ 50 år6,1 - 14,96,1 - 14,9g/L


Immunglobulin A, IgA

Alder

Menn og kvinnerEnhet
0-1 mnd 0 - 0,1  g/L 
1-6 mnd 0 - 0,4 g/L 
6-12 mnd 0 - 0,8 g/L 
1-4 år  0,1 - 1,4  g/L
4-7 år0,3 - 1,9 g/L
7-10 år 0,3 - 2,0 g/L 
10-13 år  0,5 - 2,2 g/L 
13-16 år  0,3 - 2,5g/L 
16-18 år   0,7 - 2,6 g/L 
18-50 år 0,7 - 3,7 g/L
≥ 50 år  0,7 - 4,3 g/L


Immunglobulin M, IgM

Alder

MennKvinnerEnhet
0-1 mnd 0 - 0,7 0 - 0,7 g/L 
1-12 mnd  0 - 1,3   0 - 1,3   g/L 
1-4 år     0 - 1,8 0 - 1,8 g/L 
4-7 år 0,3 - 1,8 0,3 - 1,8 g/L 
7-10 år  0,2 - 1,6 0,2 - 1,6g/L 
10-13 år  0,3 - 2,1  0,3 - 2,1  g/L 
13-16 år 0,3 - 2,2  0,3 - 2,2  g/L 
16-18 år    0,3 - 2,30,3 - 2,3g/L
≥18 år0,3 - 1,80,5 - 2,6g/L

Tolkning 

Det finnes en rekke ulike former av primær hypogammaglobulinemi som kan medføre økt infeksjonstendens. Normal konsentrasjon av IgG utelukker ikke redusert konsentrasjon av subklasser.

 

Selektiv IgA mangel er mest vanlig (3 pr. 1000); affiserte er symptomfrie, men kan få alvorlige allergiske reaksjoner, bl.a. etter blod- og plasmatransfusjoner og immunglobulininjeksjoner (immunisering mot IgA).

 

Sekundære hypogammaglobulinemier kan skyldes defekt syntese (lymfoproliferative tilstander, diabetes mellitus, nyresvikt, medikamenter (glukokortikoider, cytostatika, fenytoin)) eller økt tap (nefrotisk syndrom, brannskader, proteintapende enteropati).

 

Primær biliær cirrhose: markert økning av IgM. Intrauterine infeksjoner: økt IgM i blod fra navlesnor ved fødsel.

Akkreditering 

Analysen er akkreditert etter ISO 15189:2022 (test 183). Gjelder medisinsk biokjemi og blodbank Ålesund.

 

For akkrediteringsområde, se oversikt over akkrediteringsomfang for medisinsk biokjemi og blodbank Ålesund på denne siden.

Analysemetode og utførende laboratorium 

Turbidimetri

cobas c 702 og c 703 (Roche Diagnostics).

Analyseres i Ålesund og på SNR Hjelset.