Analyser medisinsk biokjemi og blodbank

Spesifikk vekt (urin)

Sist oppdatert: 24.11.2025
Utgiver: Helse Møre og Romsdal
Versjon: 1.0
Foreslå endringer/gi kommentarer

Bakgrunn 

Spesifikk vekt er et mål på en løsnings konsentrasjon basert på løsningens tetthet. Løsningens tetthet blir sammenlignet med tettheten til vann med samme temperatur. Måling av spesifikk vekt påvirkes både av antall analytter oppløst og vekta til analyttene.

 

Volum og sammensetningen av analytter i urinen kan variere mye avhengig av pasientens diett, fysisk aktivitet og helse. Urinen består essensielt av de analytter og vann som kroppen ikke trenger.

Indikasjoner 

Utredning ved dehydrering, diare, svetting, glukosuri, hjertesvikt, renal-arterie stenose, SIDAH, oppkast, diabetes insipidus, høyt vanninntak, pyelonefritt.

Prøvetakingsrutiner 

Pasientforberedelse
Ingen.

 

Prøvetaking

10-5 mL frisk og velblandet urin, fortrinnsvis midtstråleprøve av morgenurin. Samles i en ren beholder fri for rengjøringsmidler. 

 

Se her for generell informasjon om urinprøvetaking og pasientveiledninger.

Referanseområde 

1005-1030 g/L.

Tolkning 

Høye verdier sees ved: dehydrering, diare, svetting, glukosuri, hjertesvikt, renal-arterie stenose, SIDAH, oppkast.


Lave verdier sees ved: diabetes insipidus, høyt vanninntak, pyelonefritt.

Analytisk og biologisk variasjon 

Ikke relevant.

Akkreditering 

Analysen er ikke akkreditert. 

Analysemetode og utførende laboratorium 

Refraktometri.

Refraktometer (Uricon N fra Atago).

Analyseres i Ålesund.